Cold call fra helvete

Cold call fra helvete

Det å ringe vilt fremmede ut av det blå har sjelden vært en god idé, men den siste kalde telefonen jeg opplevde fikk det til å gå ei kule varmt.

Cold calling, eller telefonsalg på norsk, er en praksis der en selger fra et firma ringer potensielle kunder for å selge et produkt eller en tjeneste – eller i det minste sette i gang en kjede av hendelser som skal føre til et salg. Praksisen gjelder både i B2C og B2B og har alltid blitt uglesett. Trenden med negativt omdømme har ikke avtatt de siste årene med inntoget av smartere måter å drive markedsføring på – som for eksempel inbound-markedsføring.

Grunnen til at jeg skriver om cold calling nå er rett og slett en pussig erfaring jeg nylig hadde med dette fenomenet. For det første har jeg aldri likt konseptet. For 14 år siden var jeg i ferd med å begynne i min første deltidsjobb som telefonselger, men skjebnen (og jeg) ville det annerledes. Å prakke produkter jeg ikke har noe forhold til på intetanende stakkarer? Jeg forlot lokalet fem minutter før arbeidsdagen startet.

Siden den gang har jeg alltid mislikt denne formen for «markedsføring». Når jeg likevel fra tid til annen har blitt oppringt av noen «som ikke skal selge meg noe, men …», har jeg høflig avvist samtalen og lagt på røret. Først var det B2C og deretter, etter min inntreden i næringslivet, ble det visst B2B-telefoner. Greit nok. Bare noe å trekke på skuldrene for … inntil nå.

Ingen engel fra England

Så jeg sitter og prøver å jobbe når jeg blir oppringt av et nummer jeg tror er fra Norge. Fyren i den andre enden av røret er i alle fall ikke norsk, engelskspråklig som han er (antakelig fra Nord-England). Blant all telefonselgerstøyen i bakgrunnen sier han navnet sitt (jeg husker ikke hva det var), hvilket firma han ringer fra (jeg husker ikke navnet) og sier «takk for sist».

Hva, sier jeg, har vi snakket tidligere? «Yes», er svaret, og vår engelske venn påstår at jeg har blitt oppringt av samme firma i desember i fjor. Dette kan jeg ikke huske overhodet. Han tilbyr å sende meg en e-post med en rapport om et tema som ikke høres relevant ut for meg i det hele tatt. Eller: «I’m offerin’ you nothin’», som han sa på sin dialekt.

«No», sier jeg. «Why not», spør selgeren. Hvorfor skal jeg gidde å svare på det, når en helt ukjent fyr fra et ukjent, engelsk selskap ringer for å prakke på meg noe som er totalt irrelevant? Jeg prøver likevel å forklare ham situasjonen og holde det hele jovialt med å kalle ham «bro». Det skulle jeg aldri ha sagt. «Don’t call me bro. I’m not your brother», lyder det. Så vennlig, da.

Det hele avsluttes med at han trykker på en mental reset-knapp, sier «fantastic» som om ingenting hadde skjedd og fortsetter innsalget. Da legger herr Ottervig på røret.

Moralen er …

Jeg har egentlig aldri tenkt så mye over cold calling. Jeg har i stedet fokusert på god kommunikasjon og smart markedsføring. Men nå har jeg endelig sett problemet i hvitøyet. Dette er rett og slett en forferdelig måte å drive markedsføring på. Det finnes sikkert gode selgere som gjør opplevelsen vesentlig bedre enn jeg hadde med min engelske «bro», men den grunnleggende svakheten er der uansett:

  • Jeg har intet forhold til selskapet
  • Jeg vil ikke ha produktet
  • Jeg blir avbrutt i arbeidet mitt

Sistnevnte kan tilgis hvis de to første er relevante, men dette har ikke cold calling-gjengen så god peiling på. Det er derfor metoder som inbound, content, prospecting og marketing automation er så uendelig mye smartere.

Lag kvalitet, spre ordet smart og se at kundene kommer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *